Feilmelding

Deprecated function: The each() function is deprecated. This message will be suppressed on further calls i menu_set_active_trail() (linje 2405 av /home/tonje/domains/unicorn.no/public_html/includes/menu.inc).

Nyheter 2004

 

18.12.04
Dette blir nesten det eneste i år, men det blir langt, mine kjære...
Jeg har ventet uforskammet lenge med å skrive. Men ikke av uforskammede grunner. Jeg har vært så sinnsykt syk, nede, deppa og uten vilje, nesten nok til bare å puste.
Tonje, den store, har endelig falt. Og for et fall det måtte bli. Det er nok mange der ute som har sett meg på scenen eller i andre sammenhenger og tenkt sitt. Tenkt at den skuta er klar til å kantre. Dere har så rett. Til dere som ikke trodde det var mulig. Det var det, og det var meget nødvendig og akkurat til rett tid.

Jeg sitter her sent en natt. Har endelig blitt litt rastløs og energisk. Men nok til at en tur ut i rushtrafikken er nok til å ta pusten fra meg enda. Etter årevis med å holde hodet over vannet og prøve å overbevise meg selv om at jeg har det bra og er på vei, er det på tide å innrømme hva min oppvekst har gjort med meg. Vold, overgrep, voldtekt og ensomhet har fylt mitt liv og gjort meg følelsesmessig deformert. Jeg kan ikke si det på noen annen måte. Det er vannvittig å se hvor forandret jeg har blitt på de siste to årene. Faen, faen, skal man virkelig måtte oppleve så mye jævelskap, og så stå foran masse mennesker å snakke om håp! Jeg vet ikke om det burde vært lov. Det var gjort i god tro. Men det er KUN fra nå jeg kanskje velger å snakke om håp igjen. Det er nok en stund til jeg kan opptre igjen, til jeg vet hva jeg ønsker å si til mitt publikum.

Jeg har gått til behandling i 2 år nå. Det er sjelden jeg sover en hel natt enda, ryggen er ganske mør enda. Kroppen min har holdt seg fast i så mange år at den visste ikke annet. Hold fast og ikke slipp NOEN inn. Da blir det vondt. Mye av smerten min har jo overlevd i sangene mine. Mye av sorgen har veltet ut i rus etter en "festlig" natt. Det eneste som ikke har kommet ut er sårheten. Den fikk dere aldri. Og den sitter godt der nede i magen et sted, prikker og stikker. Men kommer aldri helt frem, Beskyttet og gjemt har den blitt en hemmelighet som har skremt de fleste. Hun er ikke sår. Bare sint og sterk og tøff. Så kom det en fra familien som sa for noen dager siden.: 
- Tonje, så pen du har blitt. Jeg har vel ikke sett det før, men når jeg ser på gamle bilder ser jeg jo at du er pen. Vet ikke hvorfor jeg ikke har lagt merke til det før? -

Det vet jeg. Jeg var ikke pen før. Jeg var stygg. Men nå er det jeg som snakker og tenker og ikke minst , føler. Ikke de gamle, innlærte jævlene. Det er meg, og jeg er trist, glad, ensom, sint, sterk OG sår. Kjempe sår. Men det er jeg som eier meg. Jeg som vet alt best om meg selv. Og jeg som har lov til å føle alle de følelsene jeg vil. For noen kan det virke banalt, men for meg virker det jævlig bra!! Jeg har fått lov til å vokse opp...

I januar skal jeg opereres, så da blir det en stund til jeg kommer med mer. Til da, Faen om han skal få ta jula mi mer. Jeg skal kose meg uten å tenke på noen andre enn meg selv, til han snur seg i grava...

Klem fra Tonje....

06.01.04
Godt nytt år alle sammen.
Jeg har lastet opp et nytt intervju fra bladet "Kvinnekraft", som er IKS (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) sitt eget medlemsblad.
Platen "BeHold & BeHeld" kommer snart på Stiftelsen psykiatrisk opplysning sin liste, så man kan bestille den der også.
Ellers har dessverre ikke året brakt med seg så mange gode nyheter i og med at Finn har bestemt seg for å holde på med sin egen musikk fra nå av. Trist etter så mange år, i tillegg til at han har bidratt mye til vår sound. Vel, vi får se hva som skjer. Vi ønsker han lykke til videre. Vi: både jeg og André..hehe...
Takk til dere som skryter av platen, bare skryt mer...den kan fremdeles kjøpes på nettsidene våre.